lørdag 9. juli 2016

Om media og rasisme, om seksuelle overgrep og egne erfaringer. Eller, Kit er sint fordi hun har lest avisa igjen.

Først av alt; i dag skriver jeg om vanskelige ting som ikke nødvendigvis er lett å lese. Dette innlegget handler om seksuelle overgrep og rasisme, og jeg forstår det om du heller vil komme tilbake en annen dag. Gudene vet at jeg selv har styrt unna blogg- og avisinnlegg som dette etter min egen erfaring. Man trenger det noen ganger. Å ikke måtte tenke på det som har vært jævelig og vondt her i livet. Jeg vil egentlig ikke skrive om det heller, men i dag ser jeg ingen vei utenom. Fordi jeg er sint og oppgitt og har sett meg lei på norsk media og hvordan vi i Norge generelt snakker om og behandler asylsøkere og overgrep mot kvinner, spesielt i kombinasjon.

For det andre; les dette innlegget av Gunnar Tjomlid først. Det er langt, men det er nødvendig. Tjomlid er veldig flink til å redegjøre for fakta og farer ved stigmatisering, og han bruker gode kilder samt rasjonell tankegang når han skriver. Les, les, les.

For det tredje, og dette er det jeg vil si; seksuelle overgrep begått av menn mot kvinner handler ikke om hudfarge, religion, en spesiell kultur, eller alder. Det handler om makt. Og det er et par ting jeg jeg gjerne vil snakke om når det gjelder disse tingene. Det handler om hvordan, og når, vi snakker om seksuelle overgrep mot kvinner. Det er selvfølgelig også menn som opplever seksuelle overgrep, men dette er en kommentar til mediabildet vi har i Norge akkurat nå og der snakkes dette dessverre ikke om. Det er utrolig trist, fordi menn som opplever overgrep ikke får hjelp og fordi vi fremdeles har hardt for å tro at disse tingene faktisk skjer. Det vi heller snakker om er alle disse enslige mindreårige asylsøkerne, eller alle innvandrerne (som forøvrig også betyr svensker, dansker, amerikanere og engelskmenn men det pleier vi glatt å glemme, vi mener tross alt de der innvandrerne som ikke ser ut som oss) som begår disse fryktelige overgrepene. Her håper jeg at du allerede har lest artikkelen til Tjomlid og at du innen nå vet at disse overgrepene er i desidert mindretall i forhold til overgrep begått av nordmenn.

Vi sier at det handler om et kulturproblem og det er helt sant, men det handler ikke om kulturer fra midtøsten eller Afrika, det handler om en verdensomspennende kultur hvor kvinner blir ledd av, sett på som det svakere kjønn, mishandlet og behandlet som eiendom. Og nordmenn er virkelig ikke noe stjerneeksempel i boka. For jeg har aldri blitt voldtatt av en asylsøker. Jeg har aldri blitt voldtatt en fremmed mann som akkurat har kommet til Norge og som ikke kan språket eller som ikke forstår forskjellen på samtykke og voldtekt. Alle de som har voldtatt meg snakket norsk. Han som voldtok meg i Australia var en hvit, blåøyd og blond nordmann, fra et 'well to do' område i Norge. Jeg har blitt tafset på flere ganger i Norge enn jeg kan telle, men det er to som definitivt skiller seg ut. Den ene var en hvit norsk mann som hadde en relativt høy stilling på hotellet jeg jobbet på. Han var gift og hadde barn, men ville likevel at jeg skulle sitte på fanget hans. Han kløp meg både i rumpa og brystet i løpet av en personalfest. En annen var sjefen min i en bar jeg jobbet på. Han er også en hvit nordmann som var gift med barn. Han presset hånden sin ned i underlivet mitt og jeg var så sjokkskadet at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg forlot lokalet så fort jeg kunne og dro hjem og gråt. Der og da tenkte jeg at det er ikke vits i å gjøre noe annet, for det er jo ingen som tror på oss uansett. Vi har en forferdelig statistikk i Norge når det kommer til hvordan vi behandler voldtekter og overgrep mot kvinner, noe Tjomlid har snakket om tidligere og som også har blitt påpekt om igjen og om igjen, til det uendelige. Vi snakker om å kaste ut innvandrere, disse farlige asylsøkerne som begår overgrep mot kvinner, men når Radioresepsjonen omtaler Sophie Elise som en knulledukke, så ler vi. Snakk om kvinnefiendtlig kultur. Når nordmenn voldtar er det noe annet, det var en fest, det var alkohol, det var visst ikke så lett å vite rett eller galt. Når menn som ikke er hvite snakker til hvite damer på byen så ser vi stygt på dem og sier at de bare er ute etter en ting, men russegutter får stort sett gå fri, sammen med andre norske menn, når de tafser på byen, når de seksuelt trakasserer damer, når de voldtar. Men gud forby at noen andre skal få gjøre det samme mot de norske damene. Norske menn skal ha monopol på å overgripe, for norske kvinner tilhører norske menn. Men som jeg sa, alle de som har voldtatt meg har kalt Norge for sitt hjem og snakket norsk. Jeg er så ufattelig lei av hvite norske menn som skal dytte problemet som heter 'vold mot kvinner' foran seg som en unnskyldning og begrunnelse for rasisme mens de selv sitter å klør seg på ølmagen sin og gjør fint lite for norske kvinner generelt. Snakker du høyt om voldteksproblematikk i Norge og sier at det handler om norske menn hyles det 'ikke alle menn!!!' før du får telt til tre og hele debatten er avsporet. Om problemet er vold mot kvinner så skulle man jo trodd at norske kvinner ble tatt seriøst når de snakker om cat calling, når de snakker om kompiser på fest som tafser på dem, når de snakker om presset fra unge norske menn om å ligge med dem. Man skulle jo ha trodd at om vi var bekymret for norske kvinners sikkerhet så hadde vi snakket om de norske mennene som voldtar dem, ettersom det er innenfor denne demografien de fleste voldtekter faktisk skjer. Man kunne tenke seg at norske menn ville snakket med hverandre, med sine venner og familiemedlemmer, om hvordan man kan stoppe dette problemet. Istedenfor hører vi på Erik og Kriss som snakker om ølbriller og damer feite som låvedører som de knuller over en lav sko, vi sier at et fotballag ble voldtatt istedenfor overvunnet, og vi sier at gutter er gutter, de kan ikke kontrollere seg når de ser damer.

Som bringer meg over til et annet poeng om kultur. Nå har jeg reist rundt i Asia i snart syv uker. Jeg har vært i by og bygd, jungel og bar. Jeg har vært edru og full, totalt omringet av menn som alle er sterkere enn meg og som lett kunne ha brutt meg i bakken. Men lo and behold, gjett hvem som faen ikke har blitt cat called en eneste gang? Jo nettopp. I Australia, det landet hvor det er helt jævelig å søke asyl og et land som enkelte i Norge mener vi skal se opp til, var dette en ukentlig irritasjon. På det verste var det to ganger om dagen, og attpåtil innenfor en halvtimes tidsrom. Og dette var ikke disse farlige mørke mennene, dette var hvite Australske menn som kjørte forbi i bilene sine eller satt på et gatehjørne. For to år siden var det så vitterlig en hvit norsk mann, tidligere kompis, som sto og skreik meg opp i trynet fordi jeg ikke ville ligge med ham. Han ropte og kalte meg skjellsord i to timer mens jeg satt og gråt på kanten av sofaen. Han er fremdeles en del av vennegjengen min i Norge, som selvfølgelig er relativt kleint og tidvis skuffende. Men man må jo forstå at han sikkert ikke mente noe galt, han er jo tross alt oppdratt etter norske verdier. Noe som får meg til å le til jeg griner, for disse norske verdiene er faktisk ikke noe særlig å hige etter. Her, i Laos, Vietnam og Kambodsja, har jeg ikke blitt klådd på en eneste gang. Det eneste de roper etter meg på gata er 'tuk tuk' eller 'you need taxi, madam?'. Her er det ingen som har presset meg opp etter veggen og stukket hånden sin ned i underlivet mitt. Det er ingen som prøver å sjekke meg opp på byen, annet enn andre backpackere. Om jeg viser hud her nede, noe jeg sjeldent gjør, så ser de lokale mennene en annen vei. Det er ingen biler som tuter på meg, det er ingen fulle menn som kommer opp til meg og vil overtale meg til å bli med dem hjem. Og herregud for en befrielse det er.

Om vi er så bekymret for de norske kvinnene og hvorvidt de opplever vold, så ser jeg helst at norske menn leverer inn ballene sine. Jeg vil heller ha et land befolket med modige mennesker som har forsøkt på sitt beste å beskytte familien sin mot vold, som er villige til å gi opp alt av eiendeler for å komme seg til et bedre liv. Det jeg ikke vil ha er norske menn som peker finger mot en stor gruppe uskyldige mens de oppfører seg som dritt mot damer verden over og samtidig bruker kvinner som skyts i kampen mot innvandring. Det er pill råttent, falskt spill og selvmotsigelser på det groveste. Det har verken vi, eller dere, fortjent.

Også spør folk om hvorfor jeg ikke vil hjem.

1 kommentar:

  1. HØR, HØR!!!
    Min erfaring er så godt som identisk.
    Klem

    SvarSlett